Hva er HPM – «High Power Microwave»?

I dagens samfunn blir vi daglig påvirket av elektromagnetiske felter i form av radiobølger. Disse bølgene omgir oss overalt og utnyttes til mange formål, som for eksempel bærere av informasjon, radio og TV osv.

 

HPM – Ett nytt våpen

En MEMP (Man-made EMP) som opererer med frekvenser i mikrobølgeområdet og som tilføres tilstrekkelig effekt, er et HPM-våpen (High Power Microwave). Slike våpen vil derfor gi ødeleggende eller forstyrrende virkning på elektronisk og/eller elektrisk utstyr. En annen betegnelse kan være radiofrekvente våpen (RFW).

Intensiteten av den elektromagnetiske feltet og dens variasjon i tid, avgjør hvor effektivt et slikt RFW-våpen kan være.

 

Virkemåte

Ved å konsentrere effekten om en frekvens oppnår en meget høye pulseffekter. Med frekvens over 20 GHz og med effekter i GW – området, er dette en alvorlig trussel for elektronisk utstyr.

Frekvensen på slike våpen er avgjørende når det gjelder penetreringen gjennom beskyttende skjermer. F. eks. slipper høye frekvenser (10 – 100 GHz) gjennom små sprekker og hull i metallskjermer og inn til utstyret.

I laboratorier hvor en forsker på HPM arbeider en med pulseffekter i TW området (en million MW).

I dag kan slike våpen veie under 30 kg og være på størrelse med en «koffert». Se også siden om mikrobølgevåpen.

Tilføres antennen en puls på 1 V med 0,25 ns i stigetid får vi ca 1 V/m i en avstand på ca 50 m. Imidlertid regner en med at pulser på 1 MV kan genereres med en slik stigetid og vi får 50 kV/m i ca 1 km avstand. Økes antennediameteren kan rekkevidden økes betraktelig.

Effekt av HPM

Som våpen kan HPM være meget effektivt. Det en ikke vet er hvor langt utviklingen er kommet innen denne teknologien, i de store laboratorier og forskningsinstitusjoner i USA, Russland, England osv. Kanskje må det vi kjenner til av slike våpen betraktes som leketøy mot hva som virkelig finnes.

Slike våpen er lydløse, setter ikke spor, men ødelegger / setter ut av drift elektronisk utstyr som for eksempel datasystemer. Dagens teknologi hvor alt styres fra små sentrale enheter er derfor meget sårbart for slike pulser. Denne sårbarheten øker ettersom datasystemenes hastighet øker, komponentene blir tettere «pakket» og det skal mindre energi til før det oppstår overslag.

Det en vet i dag er at slikt utstyr har vært benyttet i forsøk på å stoppe biler. Forsøkene var vellykket, bilene stoppet, men bilførerne mistet i enkelte tilfeller kontrollen og kolliderte eller kjørte ut av veien.

Kraftforsyning, teleinstallasjoner, militære anlegg, osv. benytter følsomme komponenter og er derfor meget sårbare for denne type pulser. Om ikke effekten er stor nok til at utstyret ødelegges kan slike pulser påvirke systemene slik at det oppstår feil.

Elektroniske adgangssystemer settes ut av drift ved hjelp av slike våpen. Disse vil enten gå i lås eller åpnes. Da slike våpen ikke etterlater seg spor kan en gjøre gjentatte forsøk.


 

Trussel

Ut fra disse betraktninger ser en at dette kan være et uhyggelig våpen i hendene på terrorister og personer som driver med sabotasje eller utpressing. Dette fordi det er enkelt å bruke, setter ikke spor og kan være lette å transportere, vekt under 30 kg.

Som våpen har det vært brukt flere ganger (ref. internett), men det er meget få som tør vedstå seg et slikt angrep. En vet ikke om datasystemet stoppet på grunn av feil i programmet eller om det er andre årsaker. Imidlertid vil ingen tilstå at de ha vært utsatt for HPM, da dette vil svekke firmaets troverdighet. Hvem vil benytte en bank som ikke har et sikkert datasystem? Software – feil aksepteres, men ikke «cyber – attack».

Retningslinjer og forskrifter

Ut fra dagens situasjon ser det ut som Norge er et av landene som har tatt denne trusselen på alvor. En del institusjoner har allerede sikret sine dataanlegg, men ennå er det mange ubeskyttede anlegg.

Data – ansvarlige personer i bedrifter /institusjoner bør vurdere sitt anleggs beskyttelse og gjøre de tiltak som er nødvendig. Dette for å sikre nattesøvnen.


 

Beskyttelse

Beskyttelsestiltak vil også i dette tilfellet være skjerming, avledning og jording.

Med frekvenser over 20 GHz og effekter i GW kan slike pulser lett trenge gjennom små åpninger / sprekker i beskyttelsen, så beskyttelsen må være basert på «worst case» tilfeller og i tillegg ha en sikkerhetsfaktor.

I prinsippet er det relativt enkelt å beskytte utstyr mot HPM. Forsøk viser at selv enkle beskyttelsestiltak kan føre til en betydelig reduksjon av sannsynligheten for skader eller avbrudd. Beskyttelsen må imidlertid være konsekvent fordi ett svakt punkt vil gjøre systemer sårbare.

Utstyret eller anleggets oppbygging vil avgjøre beskyttelsesgraden, stålskjermer beskytter bedre mot slik stråling enn plastdeksler osv. Åpninger eller hull i dekslene vil forårsake lekkasjer. Kabler / ledninger vil også kunne gi problemer.

Imidlertid absorberes slike høye frekvenser i jord og fjell. Anlegg under bakken har derfor god beskyttelse mot direkte påvirkning fra HPM.

Innføres beskyttelse ved konstruksjon eller prosjektering kan den samordnes med den beskyttelse som er nødvendig mot EMI. Oppgradering til HPM – beskyttelse av eksisterende anlegg kan koste opptil 50 % av prisen for anlegget.

Type eller grad av beskyttelse må vurderes ut fra det enkelte anleggs viktighet. Anlegg som ligger dypt nok i fjell er til dels sikret mot HPM, men installasjoner på bakkenivå vil trenge slik beskyttelse. Dette gjelder både det sivile samfunn og forsvaret.

Personell

Det er ikke påvist skader på personell som er blitt utsatt for repeterende HPM med de energinivåer som her er nevnt.

 

Noe informasjon til denne artikkel er hentet fra publikasjoner utgitt av FFI.